Dette er alle typer hypoteser

Vi har utarbeidet en liste med typer hypoteser som du må vite, noe essensielt for alle de som ønsker å bedre forstå måten forklaringen på fenomener og hendelser foregår på, og som søker å nå sannheten gjennom størst mulig objektivitet.

Hva er hypoteser

Først og fremst er det viktig at vi kjenner en kort definisjon i forhold til hypotesene, og i utgangspunktet, fra perspektivet til den vitenskapelige metoden, snakker vi om en antagelse om noe som kan være mulig eller umulig med sikte på å få en eller flere konsekvenser.

Det må tas i betraktning at hypotesene er basert på informasjonen som tidligere er innhentet, slik at den ikke nødvendigvis trenger å være sant, men i det minste har den oppgaven å lete etter en realitet basert på den informasjonen som vi har.

Det grunnleggende målet for hypotesen er å være i stand til å relatere på best mulig måte fakta og informasjon som er innhentet, og klare å nå en forklaring fokusert på grunnen til at den oppstår.

I denne forstand må vi begynne med å gi en rekke årsaker til at man tror på en viss posisjon, slik at forholdet mellom dem blir søkt til en konklusjon er nådd.

Å gå tilbake til den vitenskapelige metoden, hypotesen eller, mer spesifikt, den vitenskapelige hypotesen tar sikte på å etablere en konklusjon som senere vil bli verifisert gjennom tester og eksperimenter, noe som betyr at vi i utgangspunktet vil snakke om første skritt for å nå vitenskapelig sannhet.

Denne hypotesen er basert på innsamling av informasjon og data som ikke nødvendigvis trenger å bekreftes, men som selvfølgelig har til oppgave å nå et svar som kan støttes på vitenskapelig grunnlag; det vil si at vi må komme til en konklusjon og demonstrere den gjennom den vitenskapelige metoden.

Typer hypoteser

Når vi har blitt vant til ideen om hva hypotesen er, er det neste vi bør vite hvilke typer hypoteser som finnes for å bedre forstå måten vi utfører alle slags vurderinger på.

I denne forstand kan vi finne to hovedklassifiseringer som vil være hypotesetypene basert på opprinnelse eller mål, og på den annen side hypotesetypene fra et mer generelt perspektiv.

Typer hypoteser basert på opprinnelse og mål

I dette tilfellet skal vi finne totalt fem typer hypoteser som igjen er delt inn i undertyper som det er viktig å vite:

• Hypotesen i henhold til omfanget: For det første har vi hypotesen basert på omfanget, i så fall kan de være entall eller generelle. I tilfelle at de er entall, refererer vi til et bestemt faktum, mens de generelle hypotesene vil være de som gjentas på en systematisk måte. Innenfor de generelle hypotesene har vi de universelle hypotesene som er de som fører oss til en konklusjon fra et generelt perspektiv, og på den annen side har vi de sannsynlige generelle hypotesene, som åpenbart ikke når en universell grad, men som fokuserer på flertallet.
• Hypotesen basert på opprinnelsen: på den annen side kan vi klassifisere hypotesene etter deres opprinnelse. I så fall vil vi ha de induktive hypotesene som er de som oppdager sekvenser og fokuserer på regelmessigheten av naturlig funksjon. Vi har også de deduktive, som kommer fra de trekk som er oppnådd gjennom andre forskjellige hypoteser. Vi har hypotesene analogt som brukes som en metafor, for eksempel det faktum at vi overfører Darwins teorier til den sosiale og økonomiske sfæren, og til slutt har vi ad hoc-hypotesene som er de som rettferdiggjør svikt i andre hypoteser.

• Hypotesen basert på dybden: når det gjelder dybden, har vi fenomenologiske hypoteser, som ikke søker substantielle forklaringer, men snarere fokuserer på observasjon av fenomener, og representasjonshypoteser som søker en klar forklaring.
• Hypotesen basert på dets naturlige nivå: Når det gjelder det naturlige nivået, har vi et stort antall forskjellige typer hypoteser som sosiologiske, psykologiske, biologiske, fysiske / kjemiske, og så videre.
• Hypotesen om grunnlaget: og til slutt har vi de empiriske hypotesene som var basert på empiriske data som de har god konsistens med, men ikke har teoretisk støtte, de teoretiske hypotesene som ikke har et empirisk grunnlag, men som har teoretisk støtte, og de validerte hypotesene.

Typer generelle hypoteser

Når det gjelder perspektivet til de generelle hypotesene, har vi også flere typer som er følgende:

• Forskningshypotese: forskningshypoteser er de som etablerer sammenhenger mellom to eller flere variabler, og det kan være totalt fire underklassifiseringer innenfor denne typen hypoteser, som er de beskrivende hypotesene til verdien variabler oppnås fra en gitt kontekst for å gå videre til observasjon, korrelasjonshypotesene som er basert på variasjonen av noen av disse variablene, som igjen vil påvirke andre alternative variabler, hypotesene om forskjeller mellom grupper som er de som bestemmer de antatte avvikene mellom forskjellige grupper, men ikke De tar sikte på å etablere årsakene til at disse uenighetene oppstår, og til slutt har vi hypotesene som etablerer årsakssammenhenger som bekrefter at det er sammenheng mellom variablene, i tillegg til å forklare årsakene til at de eksisterer.
• Null hypoteser: Når det gjelder nullhypoteser, snakker vi om de som er sentrert om relasjoner som er etablert mellom ulike variabler der noe som blir bekreftet av noen forskningshypoteser blir tilbakevist eller fortsetter å benekte.
• Alternative hypoteser: i dette tilfellet snakker vi om hypoteser som inkluderer antagelser og antagelser i forhold til andre forskjellige forklaringer som ble reist av hypoteser som igjen ble ansett som null i forbindelse med etterforskningen.
• Statistisk hypotese: endelig har vi denne typen som i utgangspunktet er en transformasjon til statistiske symboler for forskningshypotesene, nullhypotesene eller de alternative hypotesene, slik at vi finner to muligheter som er de statistiske estimeringshypotesene, som er de som fokuserer på ervervet data tidligere og ta noen av verdiene for gitt, og vi har også statistiske korrelasjonshypoteser som søker å etablere en statistikk basert på forholdet som eksisterer mellom to eller flere variabler.

Dette er alle typer hypoteser du må ta i betraktning, klassifisert i henhold til dine behov, med sikte på at du fra nå av bedre kan forstå dens virkemåte og dens egenskaper for å anvende dem i en hvilken som helst hypotese du vil komme med.